Menn som mater kvinner – del 3 :: Raiðo

raido

Å snakke ut med Janne gikk ikke som Gunnar håpte, men nå visste han i det minste hvor han hadde henne. Og hvor Hallgrim jobbet. Det var logisk at han hadde fått seg jobb i servicenæringen, det var vel der man fant alle utlendingene, i hvert fall de skandinaviske. Mulig vi var best til å yte service. Så fikk polakkene bygge hus og folk fra de britiske øyer legge asfalt og brostein. Nordmenn var best til å drikke og bruke penger så Gunnar bestemte seg for å ta en øl.

Prikken Pub var ikke et sted Gunnar hadde for vane å gå til siden han regnet stedet som litt for harry. Den lå i andre etasje over en skobutikk. En gang i tiden, da puben ble åpnet, var det musikkforretning i underetasjen, drevet av en brite som het Ian Richardson. Dermed falt navnet på puben seg naturlig, mente driverne. De få gangene Gunnar hadde vært innom var for å få en avslutning på en sen kveld med kompisene, siden andre utesteder hadde nektet dem adgang. De var snille sånn sett, men klientellet var da også deretter. Derfor overrasket det ikke at det satt et par slitne, godt voksne menn ved bardisken med hver sin halvliter, selv om det bare var torsdag. Etter stemmene å dømme var det også langt fra dagens første. Ved biljardbordet var tre menn i tjueårene godt i gang. Gunnar fant en riksavis og tok et ledig sete ved disken.
– «Gunnar. God kveld. Sjelden mann å se her,» sa Hallgrim i det han kom ut av kjøkkenet.
– «Jo. Tenkte jeg skulle komme meg en tur ut av huset. Så det er her du jobber, ja.»
– «Litt over et år nå. Hva kan jeg gi deg?»
– «En øl hadde vært godt. Gjerne en IPA hvis du har.»
– «Jeg har fått importere en ny fra Island,» sa Hallgrim og bøyde seg ned til skapene bak disken. «Den er fra Borg Brygghus. Har du hørt om fenrisulven fra vikingesagaene?»
– «En gang på barneskolen. Husker jeg likte de timene veldig godt.»
– «Da vil du kanskje finne denne interessant. Den heter Fenrir. 6% og er den nyeste de har gjort på Borg.» Hallgrim helte den i et glass og satte den foran Gunnar.
– «Er det vikingemjød du serverer?»
– «Hei! En til!» ropte en av de andre mennene som satt ved disken.
– «Smak,» sa Hallgrim, smilte til Gunnar og gikk for å hjelpe den trengende. Gunnar løftet glasset og stakk nesen over. Var dette IPA var den funnet bak et nedbrent bål. Den luktet røkt, men hadde fortsatt den bitre humlelukten. Smaken var bedre. Fortsatt veldig mye røyksmak. Ikke verst, men han hadde smakt bedre. Mye bedre.
– «Ikke verst, men var uvant mye røyksmak,» sa Gunnar da Hallgrim kom tilbake. «Sikkert noe man kan bli vant med hvis man tar flere.»
– «Kan du gjette hva de har brukt for å røykte malten? Sauebæsj.»
– «Ah. Visste jeg kjente igjen smaken,» spøkte Gunnar.
– «Drikker du flere av dem skal du se at skjegget vokser.»
– «Med tanke på hva som er i den det er kanskje magestabiliserende også.»
– «Det skal du ikke se bort fra.» Hallgrim smilte og gikk ut på kjøkkenet igjen.

Gunnar fikk drikke ølen og bla gjennom avisen i fred, men leste den ikke. I stedet prøvde han å analysere om Hallgrim virkelig var så trivelig eller om han anstrengte seg. Gjorde han seg til fordi Gunnar kjente Janne? Han klarte ikke å komme til en konklusjon, så han tvang i seg resten av ølen. Etter en stund kom Hallgrim ut igjen med engangshansker på, med en svak eim av rengjøringsmidler etter seg, og krysset av på en arbeidsliste.

– «Du skal vite at både Janne og jeg setter pris på det du har gjort. Det var virkelig snilt av deg å komme med jord til plenen hennes. Men du forstår at det er jeg som må få lov til å fullføre?»
– «Klart.» Gunnar ble litt satt ut av det plutselige skiftet av tema. «Jeg skulle bare… ville…» Han visste ikke hvordan han skulle fullføre setningen.
– «Hvor fikk du jorden fra, forresten?»
– «Det var bare noe jeg hadde liggende bak huset.»
– «Som sagt veldig snilt av deg. Du skjønner det blir litt rart om du fortsetter, siden det er meg Janne er sammen med.»
– «Ja…» Gunnar hadde mest lyst til å kjefte på Hallgrim, kalle ham stygge ting og kaste noe i ansiktet hans. Hvorfor måtte han ta opp dette nå og på en så rolig måte? Hvorfor kunne han ikke være mer truende slik at Gunnar kjente seg igjen i situasjonen og kunne forsvare seg?
– «Vet du hvordan jeg møtte Janne? Jeg lagde mat til henne. Veien til en kvinnes hjerte går gjennom handlekraft og å vite hvordan man lager mat.»
– «Sier du det.»
– «Det sier jeg. Da jeg så henne på butikken, og hun smilte tilbake til meg, spurte jeg om hun kunne noen gode fiskeoppskrifter. Da hun svarte ‘nei’ sa jeg ‘da vil jeg be deg på en skikkelig fiskemiddag’. To dager senere spiste hun hjemme hos meg. Og hun kom tilbake enda en gang. Og enda en gang. Og nå har vi vært sammen i halvannen måned.»
– «Okay,» svarte Gunnar likegyldig og tok fram lommeboken. Han hadde fått nok og ville hjem bak de mørke gardinene igjen.
– «Du kan få en fiskeoppskrift av meg. Jeg garanterer at damen du får med hjem kommer til å bli værende,» sa Hallgrim, gjorde klar betalingsterminalen og gav den til Gunnar.
– «Okay, greit.» Mens Gunnar satte i kortet og trykket kode og OK, var Hallgrim inne på den bærbare PCen han hadde bak disken og skrev ut et ark.
– «Her skal du få.»
– «Takk skal du ha,» sa Gunnar halvhjertet, tok arket og begynte å gå ut.
– «Ha en god kveld,» ropte Hallgrim etter han. Gunnar hilste med løftet arm som svar, uten å se seg tilbake.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *