Menn som mater kvinner – del 6 :: Sowulo

sowulo

Etter å ha sittet hjemme og smilt som en Ivo Caprino-figur et par timer, fant Gunnar det for godt å ta seg en tur ut i verden igjen. Han hadde søkt tilflukt i boken, men selv om han bladde gjennom i tilnærmet normalt tempo hadde han ikke fått med deg noe av handlingen. Nervene trengte å roes. Kroppen trengte noe å gjøre, hodet noe å tenke på. For å unngå å tenke på feil ting gikk han motsatt vei av hvor vannet lå, men han klarte ikke å bryte ned det fårete smilet. Om det virket ekte var tvilsom, men han brydde seg ikke. Han var ute av myren for denne gang. Forhåpentligvis ville hunden forbli en godt bevart hemmelighet. I det minste slapp han å ha et spøkelse bjeffende i bakgården ut over de mørke høstkveldene.

Turen tok ham med til sentrum av byen, der godt lønnede fedre og mødre var i full gang med å forlate butikker og kafeer etter nok en vellykket lørdagshandel. På kiosken kjøpte han seg en softis og satte seg på benken utenfor, mens han så byen tømmes for folk. Hvilken som helst annen lørdag hadde han vært en av dem, men funderte på om livet ble kastet bort hvis han ikke reiste rundt i resten av verden for å oppleve det som var annerledes og mer spennende.
– «Hei,» hilste damen, nå uten postuniform, og svinset videre før Gunnar fikk tungen ut av isen. Hun var vel også på vei hjem regnet han med, til hun entret matbutikken på hjørnet. Isen fristet plutselig ikke lengre. Dessuten var alt strøet for lengst spist opp.

Gunnar forsøkte å gå diskret gjennom butikken. Rad for rad stirret han nedover, bærende på en tom handlekurv uten å se henne. Han nappet med seg en pose kaffe og en boks creme fraiche for å ikke bli oppfattet som snodig. Hun hadde heller ikke gjemt seg bak brødhyllene. Gunnar la nedi et kilo ost og fant et glass grønn pesto, mens han funderte på hva han skulle si når hun dukket opp. Å brase ut med invitasjon til fiskemiddag ble en smule panikkert. Dessuten var han ikke overbegeistret med tanken på å koke fisk, selv med Hallgrims oppskrift foran seg. Var det andre retter han var god på? Han lokaliserte henne krokbøyd over kjøttdisken, mens hun fisket opp en pakke karbonadedeig. Da hun sjekket datoen stilte han seg tilfeldig ved siden av henne.
– «Hva er det beste du har smakt på en pizza»?
– «Kjøttdeig?» Pakken ble holdt demonstrativt opp mens hun smilte hjertelig. «Går det an å ha på noe annet? Hei igjen, forresten.»
– «God dag, kyllingvinger?» Smilet hennes smittet over.
– «Så lenge de ikke har fisk på grandiosaen,» sa hun og lo hjertelig.
– «Har du noen gode hjemmelagde oppskrifter på lur?»
– «Blir kjøttdeig, da. Eller karbonadedeig. Pizzasaus, ost, pizzakrydder. Paprika?» Hun heiste på skuldrene og fortsatte å smile. «Det vanlige.»
– «Da vil jeg spandere en mye bedre på deg.» Gunnar kjente hjertet øke på tempoet og kontrollen over livet forsvinne. «Hvis du vil, da. Du kan jo tenke på det og…»
– «Klart jeg vil,» avbrøt hun. «Høres jo spennende ut.»
– «Okay? Vil du… nå?» Han følte seg som en desperat dust som lik så gjerne kunne ha lusket i buskene med bare frakk på seg.
– «Har ikke noe annet som venter. Jeg må bare hente noe,» sa hun, satte fra seg kurven og forsvant inn i lokalet. Gunnar benyttet sjansen til å finne en pakke chorizo-pølser fra skapet bak seg. Et øyeblikk etter var hun tilbake og holdt opp en sekspakning med øl. «Lørdag.»

Karmakontoen måtte ha fått en solid påfylling etter hendelsene de siste dagene. Gunnar hadde ingen annen forklaring på hvorfor kvelden gikk som den gikk. Da de kom hjem insisterte jenta på at hun ville bli kalt Therese, selv om hun var døpt Maria Therese. Gunnar sa han ville tenke på det. Å ignorere sine foreldres valg på den måten var å tøye strikken litt langt, tøyset han. Hun parerte ved å stjele det siste pizzastykket fra fingrene hans. Siden Therese var året yngre enn Gunnar prøvde han seg med å si ‘fy unge dame’, og fikk bare latter til svar. Hun var ikke damen hans, det gjorde hun ettertrykkelig klart da han, etter at ølpakken var fullbyrdet, la inn en klåfingret anmodning om noe mer enn bare et kyss. Hun ville bli bedre kjent først. Det måtte lages mer lørdagspizza. Selv ville hun spandere en nydelig fiskemiddag på onsdag. Gunnar turte ikke å spørre hvor hun hadde fått tak i oppskriften.

~ ~ ~

Sommerfugler! Med varsomme fingre hadde Therese plantet en liten rosebusk midt på den nysådde plenen. Enda de bare så vidt hadde kommet i gang med april fløy to gulgrønne sommerfugler forbi. Hun tok det som et godt tegn og følte at fruktbarhetens guder smilte til henne. Det var Gunnars smil hun virkelig så fram til. Rosebusken var en overraskelse til ham og en forskjønnelse plenen virkelig kunne trenge. Da hun endelig klarte å lokke ut av ham hvorfor plenen var som den var, syntes hun det var litt vanvittig, men mest søtt gjort. Hun skjønte i det minste at Gunnar ville være dedikert og gi alt for kjærligheten, selv om han kunne være litt ivrig. Men hun skulle nok få lært han opp; de hadde jo bare vært sammen i snart åtte måneder.

En annen som var godt i gang med sin opplæring var den hundeeiende naboen. De hadde fått seg en ny og denne gangen insisterte fruen på å velge rase. Når hun selv ikke kunne lufte den ble han observert, gjerne i rask gange, iført hettegenser og med hetteskjult, skamfullt ansikt. De var et perfekt dårlig sammensatt par, den bredryggede mannen og den lille chihuahuaen. Men naboene koste seg. Dens søte bjeff mot større og mindre farer ble mottatt med kjærlig glede. Alle barna elsket den og siden hunden aldri ble plassert i bur når den var utendørs, var kos lett tilgjengelig. Helt til damen bad om skilsmisse, tok med seg hunden og reiste fra ham. Det gikk da ikke mange ukene før han solgte huset og forsvant fra byen.

Den morgenen han kjørte spiste Therese og Gunnar årets første frokost på terrassen, med hvert sitt glass appelsinjuice. Ut vinduene strømmet musikk. Det så ut til å bli en god dag.

Some said the local lake had been enchanted
Others said it must have been the weather
The neighbors were trying to keep it quiet

Regina Spektor – Genius Next Door

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *