Fata laguna :: del 1

– Sjefen din har ikke tro på varmmat?
– Nei, som sagt. Skiltet på brystet til den unge mannen bak disken sa han het Bengt. – Ikke før klokken tolv på en søndag.
– Hvordan er det mulig? Inge strevde med å beherske seg, men var mer trist enn sint. – Vil det si at du setter på grillen klokken tolv eller at maten er klar klokken tolv?
– Klar klokken tolv.
– Det var da enda noe … Bare trettifem minutter igjen da, Bengt. Har dere også en policy om at den andre maten skal være uspiselig slik at dere i mellomtiden får fokusere helt og fullt på bensin?
– Vi får nye leveranser i morgen, men det er ingenting galt med maten som ligger der nå.
– Ingenting galt? Inge gikk demonstrativt bort til hyllen. – De brødskivene som ikke har gått ut på dato har blitt åpnet og har en oljeflekk gnidd utover papiret.
– Vi har en kyllingsalat der også, reklamerte Bengt.
– Den er mer brun enn grønn og har siste forbruksdag i dag.
– Du kan jo kjøpe en sjokolade?
– Melkeallergi.
Bengt heiste på skuldrene. Inge gjorde det samme. Det ble, kaffe, kyllingsalat og full tank. Han spiste i bilen, luktet på kyllingen uten å kjenne ulukt. Luktet for så vidt ingenting, noe han døyvet med den medfølgende dressingen. Halvparten av det grønnbrune ble forsiktig gaflet ned før det resterende varsomt ble sluppet i søppeldunken, og han kjørte videre. Inge visste allerede da han stod opp denne morgenen at han ville få lite å le av. Han hadde ti mil å kjøre for å signere skilsmissepapirer og ville gjerne være det foruten. Det var ikke hans idé, men hun hadde bestemt seg. Alternativer fantes ikke. Det eneste han ville ha før han dro var en kopp kaffe, men glemte å ha kaffepulver i trakteren og traktet varm vann i stedet. I forbannelsen drakk han te, før det ble på tide å komme seg avgårde.

Han hadde enda ikke klart å venne seg til DAB og håpte i det lengste at FM med sitt overlegne dekningsområde ville få sin renessanse. Han skjønte også at det var et fånyttes håp. Alt for ofte forsvant signalet og hørtes ut som radioen var under vann, men braaamv-lyden han nå hørte var ny. Han hadde kjørt bare et lite minutt fra bensinstasjonen og forholdene her ute i det åpne landskapet vurderte han som svært gode. Likevel var det noe som skurret, selv etter å ha skiftet kanal. Han slo av. Lyden var der fortsatt, uten en bedre forklaring på hvor den kom fra. Hvert femte sekund dukket den opp, som én metalldel som skrapte hardt mot den taggete overflaten på en annen. Braaamv. Braaamv. Han sakket på farten uten at lyden endret seg. Kjørte inn og parkerte på en rasteplass, lyden var der fortsatt. Han stanset bilen og slo av tenningen uten at lyden forsvant. Åpnet panseret uten å vite hvorfor, ingenting i moderne biler kunne fikles med og ikke var det tydelig om lyden kom herfra heller. Inge sukket og lukket det igjen. Lyden tok en hvil. Med et håpefullt smil startet han opp igjen, det samme gjorde lyden, bare litt mer intenst. Braaaaamv! Han vrengte hardt på rattet og kjørte litt for fort tilbake til bensinstasjonen.

En dame hadde plassert seg og laget kø. Hun og den unge mannen bak disken stirret på hverandre uten å si noe. Lenge. Inge gadd ikke vente lenge.
– Unnskyld? Kan jeg spørre raskt mens hun tenker på hva hun vil kjøpe?
– Jeg har allerede bestilt, sa damen. – Og betalt.
– Vi selger som nevnt ikke varmmat før tolv. Fem minutter igjen, sa Bengt. Inge sukket unødvendig tydelig.
– Vel. Da tar jeg sjansen på å spørre om du har et verksted og i så fall hvor? Bilen min lager en ulyd jeg trenger noen til å se på.
– Det er søndag, sa Bengt likegyldig.
– Jepp, parerte Inge, – det har du jammen rett i. Det ble Inge og Bengt sin tur til å se lenge på hverandre. – I morgen er det mandag, herre?
– Ja? Herre? Bengt hang ikke med.
– Du er kanskje ikke konge. Søndag, ja. Og selvsagt stengt på verkstedet da, vil jeg anta du skal fram til?
– Ja, selvsagt. Kom igjen i morgen.
– Nei. Inge fant raskt døren, lokaliserte enkelt bilen ved å følge ståket og satte P13 på fullt. Det hjalp litt på humøret, men ikke så mye på lyden fra helvete.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *