Fata laguna :: del 3

Velmenende musikk strøk ut av veggene. Vegger som også var prydet med bilder av fristende frukt og grønnsaker, anbefalinger for syv om dagen, gigantiske skåler med salater i alle tenkelige fasonger, syklister i godt driv, svette og smilende joggere, muskelister som pumpet struttende kroppsdeler, forelskede par med akkurat rett mengde kroppsfett i de vakreste omgivelser. Dagslyset sev inn gjennom vinduene som dekket det meste av fasaden. Det var barkrakker stilt foran hyller langs veggen der Inge hadde kommet inn og på motsatt side, foran panoramavinduer. Det var seksjoner med stoler og bord rundt om, behagelige sofaer, vakre lamper i utradisjonell utforming. Det var god plass til å bevege seg, og da han kikket opp var der også en ekstra etasje å skimte gjennom den elegante trappen og det forseggjorte rekkverket. Men det som stjal oppmerksomheten var mengden mat som var plassert i beholdere midt i rommet. Rad på rad var stilt opp med metervis av den mest varierte sammensetningen Inge hadde sett av grøntfór. Dette var i all tydelighet en salatbar og den største han hadde sett. Eller egentlig den eneste han hadde sett, siden de ti komponentene i den lille vognen i nærbutikken knapt kunne kalles noe annet enn en flau sammenligning. Vanligvis langt fra fullt i alle boksene, men her bugnet det over av de friskeste ingrediensene han hadde sett. En bartender kikket ned bak sin disk. Men ingen kunder. Var oppsetningen bare for syns skyld? I tilfelle det kunne komme folk? Eller var den her for innvandrere som ham? Utenfor panoramavinduene kunne Inge se ut på et lite vann. Bortenfor lå en bygd med det som ikke kunne være mer enn tjue hus. I hvert fall som han kunne se – noen kunne også være skjult bak trærne. Noen der spiste sikkert salat, men ville kundegrunnlaget være stort nok for denne mengden?
– Hei! Hodet bak bardisken hadde lagt merke til Inge. Nå smilte det mot ham. – Velkommen til Fata laguna. Jeg tror ikke jeg har sett deg her før? Er det første gang du er her?
– Har en eller annen merkelig feil med bilen og de sa jeg kunne vente her. Første gang, ja.
– Velkommen skal du være.
– Jo, takk. Har kjørt denne veien noen ganger, men kan ikke huske å ha sett verken verkstedet eller restauranten før. Er det nytt?
– Er du sulten? Som du ser har vi akkurat fylt opp i påvente av lunsjgjester.
– Har allerede spist én salat i dag, men…
– Men ikke som denne? Mannen lo og kom fram fra bak disken. – Hva enn du elsker i din salat garanterer jeg at du blir mer enn tilfredsstilt. Hva enn du liker av grønt, rødt, kjøtt eller fisk er det umulig å gå herfra uten å være en forandret mann. Dette er uten tvil den beste salatbaren sør for Nordpolen! Mannen slo ut med armene. – Jeg er Geir. Han gav Inge høyrehånden.
– Jeg vet ikke hva jeg er. Inge var perpleks. – Tror jeg er sjokkert på en eller annen ikkemedisinsk måte.
– Og sulten? Inge fikk ikke mulighet til å svare. – Vi har grønnkål, blomkål, hodekål, hodesalat, hjertesalat, isbergsalat, kinakål, pyntekål, ruccola, paprikablanding, rødløk, tre typer chili, både hel og kuttet, kokt egg, grønn asparges, tom for den hvite, agurk, aubergine, brokkoli, brokkolini, fennikel, gulrot, purre, løk, mais, nepe, sitrongress, stangselleri, sylteagurk, tomater, tomatillo, pastaskruer. Geir måtte heve stemmen etter hvert som han beveget seg bortover. – Blåbær, bringebær, jordbær, bjørnebær, rips fra egen hage, nøtter; pea, pistasj, hval, cashew og pinjekjerner, oster; feta, cottage cheese, Selbu blå og salatost, oljer; oliven- eller rapsolje med både basilikum, sennep eller honning. Dressinger; lettrømmebasert med sennep, chili, fersk basilikum eller hvitløk, kjøtt; hjemmelaget strimlet skinke, marinerte biffstrimler, saftig kylling, alt fra egne dyr, hval og lettsaltet uer kommer levert. Har du prøvd fisk i salaten noen gang? Utrolig, veldig kjempegodt! Spesielt sammen med chilidressingen.
– Ingen sopp?
– Ingen sopp! Sjefen har ikke tro på det. Men vi har en stor skål med frukt der borte.
– Nå vet jeg i hvert fall hva jeg er – overveldet. Og det er et ord jeg sjeldent bruker. Inge tok seg selv i å le nervøst. – Hva tar du for en pils?
– Pils!? Geirs ansiktsuttrykk slo over fra sterk entusiasme til kraftig fornærmelse. Hele kroppen talte mot forslaget.
– Pils, øl, birra, olut, spesifiserte Inge. – Eller kanskje du som mange andre fancy steder har gått over til kun hjemmebrygget india pale ale i hyllene? Verkstedet sa dette kunne ta en stund så jeg har trolig tid til en øl mens jeg venter. Passer sikkert fint til et par-tre hekto assortert kjøtt, litt av chilidressingen og litt grønt.
– Nei, vi … Geir marsjerte målrettet tilbake til bardisken. – Vann! Vi har vann! Og saft! Han løftet fram fire store mugger fra bak disken. – Vi har ikke øl!
– Ikke engang røkt? Inge visste ikke nøyaktig hvorfor han fortsatte, men det var noe med restaurantens oversunne tema som pillet ham på nesen. – Ale, witbier, weiss, IPA, APA, porter, stout, trenger ikke være imperial, mjød, lager, bock, bitter, pale ale, noe belgisk saison kanskje? Eller lambic?
Geir lukket øynene med rynket panne og trakk pusten dypt. Da han slapp den brått ut ble det mørkt for Inge og alt ble stille.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *