Fata laguna :: del 5

Fuglekvitter.

Frisk luft.

Varm sol.

En skygge.

En stemme.

– Du? Hører du meg? Kan du prøve igjen?
Inge kvapp til og kom borti kløtsjen. Bilen trillet noen centimeter før han rakk å summe seg.
– Hei, forsiktig! fortsatte stemmen. – Døste du av? Ikke rart i varmen. Kan du prøve å starte bilen igjen så skal lyden nå være helt borte.
Inge kikket ut sidevinduet, på den kjeledresskledde gamle mannen. Foran dem var det et lite nedslitt murbygg som huset et verksted. Bak der igjen tett skog. Ingen toetasjes restaurant. Ingen hus etter et lite vann. Ingen tanker gikk gjennom hodet hans. Kjente bare den friske luften. Det myke setet. Tryggheten i bilens kjente omgivelser. Han vred om nøkkelen. Rolig, fin motorlyd. Ikke et hint om lyden fra helvete.
– Se der, ja. God som gull. Vi sier det holder med de to hundre du betalte i sted. Tok jo ikke lange tiden. Du får ha en fin dag videre.
– Okay, svarte Inge. Hadde ikke mer å si.
Den gamle mannen gikk inn på verkstedet sitt igjen mens han tørket hendene på en fille. Inge ble sittende et minutt mens han forsøkte å fundere på det han hadde opplevd. Gav etter hvert opp. Han satte bilen i revers, kom seg ut på veien og kjørte rolig videre. Et par hundre meter senere stod en person ved veien og vinket med begge armene. Inge slakket ned, men hang på bremsen da han kjente henne igjen. På høyre side, i passasjersetet satt snart venstresidekvinnen, og sa bare ett ord.
– Kjør!

Speedometeret viste hundre og ti. Pulsen var sikkert dobbelt så rask. Landskapet føk forbi, men han tok sjansen på å kaste et blikk på henne.
– Hvem kjører vi fra, spurte Inge kortpustet.
– Ingen, svarte kvinnen. – Jeg ville bare være alene med deg så jeg kunne gjøre dette. Sisten, sa hun og kjørte en pekefinger i armen hans. Latteren var like søt som den var hjertelig. – Jeg heter forresten Wanja.
Hundre og tretti. Han stjal et nytt kjapt blikk, før han slapp gassen. Giret ned. Tenkte hun var vakker og hvor heldig han var som hadde henne til selskap. Stanset bilen. Tenkte over hvor hun kom fra, hvor de begge hadde vært. Den latterlige mengden salat, at han var fanget og sluppet fri igjen, slik han selv utallige ganger hadde fanget fisk. Kom på at de sa de skulle merke ham. Han løsnet beltet. Åpnet døren.
– Sisten! ropte han i det han tok igjen, og la på sprang.
– Hei! Gjensisten er ikke lov, ropte Wanja etter ham.
Videre nedover veien løp han. Bort fra henne. Måtte vekk, fort. Unnslippe denne galskapen. I ungdomstiden var han nest raskest i klassen på sekstimeteren og kunne holde pusten lengst i svømmetimene, og fikk dermed gode karakterer fra gymlæreren. Det var logikk. Han likte at ting gav mening. Denne dagen hadde feilet og det ganske så godt på det området. Inge merket at det var lenge siden han hadde rørt på seg og at også kondisen feilet. Kjente han fikk sting i siden. Han stoppet og falt sammen i veikanten. Ble liggende på rygg og fikk igjen pusten. Fikk igjen latteren. Han klarte ikke slutte å le. Selv ikke da han hørte Wanja kom bort og gjentok at det ikke var lov med gjensisten fikk han opp øynene.
– Vi kan ikke leke sammen hvis du ikke kan følge spillereglene, sa hun.
Det var den beste dagen, den mest absurde og morsomme han hadde opplevd hele sitt liv, og akkurat det han trengte. – Kan vi gjøre en avtale, spurte han da latteren gav seg.
– Hva tenker du på?
Han satte seg opp. – Jeg er på tur nordover for å signere skilsmissepapirer før jeg kommer nedover igjen. Kan jeg møte deg igjen da? Kanskje jeg får bli med tilbake og gi sisten til de andre?
Wanja satte seg ved siden av ham. Dro opp en prestekrage fra bakken, nappet et blad og spiste det. Hun nappet av et til og gav det til Inge. Da han spiste det gjorde hun det samme med et til.
– Er dette noe dere gjør til vanlig, spurte Inge da alle bladene var spist.
– Litt for sjeldent. Vil du ha knoppen eller stilken?
Hva ville være rett? Hvilken symbolsk betydning ville det ha? Hvilken del likte kvinner generelt? – Knoppen, svarte han endelig.
Hun smilte og reiste seg. – Husk å ta med en gave når du kommer tilbake.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *