Hvordan begynne en fortelling

Gyda trengte fysiske utfoldelser og denne gangen ble måkene overdøvet av skrikene hennes. Et skrivetips er å velge en bokstav og fortsette derfra. Gyda trengte tilstedeværelse. Hva skjer hvis. Noen ganger kunne hun gjette utfallet. Andre ganger var det for mange faktorer i spill. Denne formiddagen tok hun den korte spaserturen til lokalbutikken og fikk betjeningen til å flykte, for ikke å bli truffet av rødløk. Hun likte rødløk. De passet perfekt i hånden, var gode å kaste og hun gråt ikke når hun skar dem opp, i motsetning til vanlig løk. Vanlig løk påkalte heller aldri politiet. Denne formiddagen rykket de frem, beskyttet av skjold og med pistolene uhylstret. Gyda ble, reol for reol, trengt inn i et hjørne, før hun ble senket av en gummikule i hvert ben. Måkene utenfor skvatt til side da hun ble hjulpet ut til den ventende politibilen, men utviste samtidig stor forståelse for hennes situasjon.

3 thoughts on “Hvordan begynne en fortelling

  1. Interessant begynnelse som får leseren oppmerksom. Hvorfor skriker Gyda som viser seg å være et frampek? Det er jo mer normalt med måkeskrik! Hun har kanskje skrivesperre? Så blir hun lei og bestemmer seg for å manipulere folk rundt seg for å få ideer, men her kommer vel «betjeningen» litt brått på, trenger litt miljøbeskrivelse først? Rødløk er jo orginalt! Politi tilkalt og Gyda «senket». Du påstår at måkene har «stor forståelse», men hvordan kan leseren tro på det? Hvordan kan dette vises uten at fortelleren viser det («Show, dont tell», jfr Hemingway). Kom forresten til å tenke på en spansk film på Netflix, glemte tittel, der forfatter med skrivesperre bestemmer seg for å manipulere sine omgivelser bare for å få ideer, husker dessverre ikke tittel).

    1. Takk for tilbakemelding 🙂 Tar til meg å gjøre noe med den plutselige betjeningen. For øvrig kan ingen stole på en måke, ei heller forvente sympati, men jeg trengte en vei ut og syntes det var en morsom setning. Den betyr «selvsagt» ingenting. Hvis det er lov 🙂

  2. Værsågod :-). Ja, i slike korttekster må alt brukes, selv den minste detalj. Har du nevnt en pistol, må den brukes på et tidspunkt. Det var en morsom setning, men måker er vel ganske grusomme dyr/fugler jfr. Hitchcock, eller var det kråker? Det meste er nok lov i litteratur, egentlig alt mulig! 🙂 Har du sjekket ut den spanske filmen ovenfor? Forfatter/hovedperson prøver å manipulere, men blir selv lurt. Genialt plot! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *