Punktert – del 2 :: Damp

Thormod var en som naturlig, og på flere måter, tok ledelsen. Som tillitsvalgt tok han ledelsen hardt og brutalt, noe som lenge hadde beholdt bedriften i byen. Det var før sjefene kom på at de hadde en styringsrett som lot dem øke den lokale arbeidsledigheten med ytterligere en prosent. Han ledet og arrangerte også på fritiden samlinger blant de ansatte med fagforeningsmøter eller fotballtreninger. Det hendte også, en og annen fredag, at hans kone bakte kaker som de serverte i kantina, etter arbeidstid.

Selv om det enda var en uke til fabrikken skulle legges ned hadde Thormod invitert noen av de som hadde jobbet lengst hjem til seg på gravøl. Den svært uformelle invitasjonen ble forsiktig overlevert muntlig i garderoben fredag, og føltes mer som en befaling. Jeg var den siste som kom til duk, dekket bord og gratis drikke i kjellerstua hans, nesten en time senere enn instruert.
– Ja, sorry. Ble heftet av bikkja. Tror snart det er jeg som er mest ivrig etter å gå tur og tømme blæra utendørs.
– Pass på så du ikke blir tatt for blotting igjen, Arnfinn. Eller da hadde du for så vidt visst hvor du skulle sitte de neste månedene, kommenterte Thormod stående med bred beinstilling og hendene på hoftene. – Vi trenger alle noe å gjøre når jobben legges ned.
– Kjeften, sa jeg med et flir. – Jeg blottet meg ikke. Mari trengte en grunn til å slå opp. Hun gjorde det enkelt for meg. Hvor har du pilsen?
– Står på bordet. Sikkert varm nok for deg nå.
I sofaen satt André, Dag, Bjørn, Geir og Tore, stille som mus med Kveldsåpent mumlende fra radioen i bakgrunnen. Blant tallerkener med kakesmuler og kopper halvtomme med kaffe stod hver deres øl. Et og annet shotglass var også framme for anledningen. De trakk seg sammen slik at jeg fikk plass ved siden av Tore.
– Siden du nå endelig er her kan jeg si hva vi har kommet fram til, sa Thormod.
– Har det vært drøftelser? Trodde vi bare skulle være kameratslige slippe ut litt damp.
– Det er flere måter å slippe ut damp, sa Dag og kikket alvorlig på meg. – Vi har bestemt oss for å møtes i morgen kveld. Tore strakk seg etter flaska med Gammel Opland og satte et glass foran meg. Jeg åpnet ølboksen.
– Hva skjer i morgen kveld?
– De tror de skal spare penger på å flytte, brøt Thormod inn. – Vi vil sørge for at de tar feil.
– Dæven. Hadde nettopp den samme tanken da jeg gikk fra jobb i dag. Lapskaus og joikakaker er det norskeste vi har, og så sender de det til Slovenia. Jeg vil ikke tape på dette. Det skal faen meg fabrikken få gjøre.
Jeg klasket neven i bordet, forsiktig så jeg ikke veltet noe. De andre lo, noen klappet.
– Det er bra du er med. Thormod smilte. – Har du tenkt på hvordan? Hva vil du gjøre for at de skal måtte betale?
– Har ingen konkrete ideer enda. Men… kanskje sabotere bilene, gjøre noe med transporten så de ikke får sendt ut de siste tonnene med hermetikk? Blir å koste dem millioner i tapt fortjeneste, reparasjoner… så lenge ikke noen blir skadet, sant? Kanskje det er slemt gjort. Mulig mer dårlig presse hadde gjort samme nytten.
Jeg lente meg tilbake i sofaen og løsnet øverste knappen i skjorta. Det ble stille. De andre i sofaen kikket spørrende på Thormod. Jeg nippet til akevitten før den ble skylt ned med en slurk øl.
– Fint. Thormod klappen hendene sammen. – Da sier vi det sånn. Vi møtes i morgen kveld klokken ti på fabrikken.
De andre tømte det de hadde igjen i glassene og reiste seg.
– Var det… Jeg så spørrende på dem. – Har jeg… bør vi ikke snakke mer om dette? Forslaget mitt er ikke akkurat ferdigtenkt.
– Vi fikk som sagt tid til å snakke før du kom. Det høres ut som vi er enige i at noe må gjøres. Vi finner på noe når vi møtes i morgen, sa Thormod.
– Hva snakket dere om? Har dere noen mer konkrete planer?
– Vi tar det i morgen.
– Men…
– Gå. Jeg skal tidlig opp. Ta med deg ølen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *