Ryk og reis del 1 – preteritum

For ti år siden havnet vi i Reykjavik. Planen var å reise dit, før vi på grunn av bankkrisen og ustabile valutakurser i stedet kjøpte billetter til New York. Likevel gikk flyet ned på Keflavik internasjonale flyplass, med blinkende varsellamper. Vi måtte vente på nytt fly og ble busset inn til byen for å overnatte. Men unge menn på tur vil aldri kaste bort en god natt. Dessuten måtte den økonomiske kompensasjonen fra flyselskapet utnyttes, i et kriserammet Island med sårt behov for å få tilført nye midler. Noen timer på hotellet ble det, før vi neste morgen ble busset tilbake til flyplassen.

De samme ti årene senere mottok jeg et postkort, med mitt navn i elegant håndskrift, gatenavnet, og hvilken by jeg bodde i. Ved siden av var det påført en adresse i Reykjavik og en kommende dato og klokkeslett. Hva i all verden det skulle bety hadde jeg ingen aning om. Skulle jeg bli far var det litt sent i svangerskapet å si fra (oppholdet var litt tåkete i hukommelsen). Hadde jeg avtalt med noen å møtes igjen? Hadde jeg møtt min bortkomne søster? Hadde jeg en bortkommen søster? En som ikke hadde lært seg å bruke facebook? Ville det å reise dit gjøre meg glad eller skuffet? Bare én måte å finne det ut.