Øde øy med to kanoner

Det regnet på Torunn selv om solen skinte. Det hadde lenge vært uvær mellom dem, men han, Derek, prøvde i hvert fall. Fånyttes holdt han saftisene mens hun festet setebeltet. Vennlig overtok hun isene mens han startet bilen. Mer enn gjerne lot hun den ene smelte over girstangen. Beklager. De møttes som barn, hun som sukkersøt jente på en boks leverpostei, Derek som en superglisende lanounge med hodet fullt av skum. Ukjent, navnløs berømmelse, for evig skøyet med av de nære, de som visste. Det måtte bli dem og ble det. Det kunne ikke ende bra, og det tok henne 17 år å bli lei av at Derek fortsatt hadde hodet fullt av skum. Det eneste Torunn ville nå var å finne en øde øy med to kanoner, så hun kunne få være i fred og skyte gås.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *