– Det deiligste med å gå til frisøren er å få vasket håret. Så grundig, slik dere gjør det, mener jeg. Maserer hodebunnen og sånn.
Frisør Karin svarte ikke. Bare smilte og fortsatte den gode gjerningen.
– Vet du hva annet som er deilig, spurte han. – Mjød. Har du smak det?
Karin slo av vannet og hentet et håndkle. Tørket håret hans og tok ham med til frisørstolen.
– Hvordan vil du ha det? Maskinkort i nakken og på sidene?
– Ja, det er slik jeg bruker å ta det. Og saks oppå. Bare ikke så kort at det blir piggsveis.
Han bøyde hodet forover mens frisøren, med presise grep, tok hånd om nakkehårene. Deretter satt han så stille han kunne og fulgte med henne i speilet mens hun maskinerte sidene.
– Å lage mjød er ikke så enkelt som du skulle tro, fortsatte han energisk da hun tok fram saksen. – Du kunne tro det bare var å blande vann, gjær og honning, men det ikke mange skjønner er at honning inneholder lite næring for gjæren. Så du må tilsette aminosyrer og proteiner, som heldigvis kan kjøpes i pulverform i en bryggeributikk.
– M-hm, svarte frisør Karin ettertenksomt.
Sønnen Torsteins syvårsdag skulle bli årets beste fest for ham og hans medelever. Hun var langt inne i forberedelsene, mye var allerede planlagt og kjøpt inn, men listen var fortsatt lang. Fremdeles kom hun på ting hun måtte notere seg. Etter fjorårets fadese med klovnen satset hun i år på hoppeslott i hagen. Men det plaget henne at Geir, hennes ektemann, Torsteins stefar, virket å ikke bry seg nevneverdig om feiringen. Han hadde sagt at Karin tydeligvis hadde alt under kontroll, så det var lite ekstra han kunne bidra med. Men grunnen til at hun tok kommandoen var at han ikke brydde seg. Og hva var det Berit hadde sagt for en uke siden – at Karin burde ha vært en bedre venninne og forsvart henne, da det ble kjent at Berit hadde forelsket seg i en av irakerne hun underviste på voksenopplæringen, enda Karin bare hadde gjort som hun fikk beskjed om og holdt det hemmelig. At Berit nå truet med det ene og det andre fikk bare være, Karin hadde viktigere ting å tenke på.
– M-hm, hva da? Mannen som satt i stolen snudde seg rundt og stirret skarpt på denne. Er ‘m-hm’ det eneste du har å si til absolutt alt jeg spør om!? Når jeg dypt og inderlig ber om råd, om du tror folk generelt ville foretrukket metheglin eller braggot i et selskap, og du på ingen måte bryr deg …? Jeg trodde dere frisører var verdensmestre i small talk og gode menneskekjennere, og forventet noe helvetes mye bedre enn det jeg har fått servert her i dag!
Mannen reiste seg brått og veivet med hele kroppen for å komme seg fri fra klippekappen. Hurtig røsket han opp lommeboken, smatt ut en tohundrelapp, krøllet den sammen og kastet den på henne.
– Her! Halv betaling for halvgjort arbeid! Fra nå av klipper jeg håret mitt selv.
Karin ble stående med kam og saks i hendene og fulgte den halvklipte med blikket der han marsjerte utenfor, forbi vinduene. Så plukket hun rolig opp pengene, slo dem inn på kassen. Ristet på hodet. Noterte seg at enkelte av barna trolig var allergiske mot nøtter. Smilte mot køen av drop in-kunder og ønsket neste vær så god.