40års-grisen

Trettiårs-gaven har snart rukket å bli ti år og det er uforståelige krefter som står bak. Det har gått skummelt- og umerkelig fort. Mye har også blitt snudd oppned i løpet av disse årene. Et forhold som sprakk opp og rant ut i sanden. En jobb jeg plutselig fikk i fødebyen jeg aldri skulle flytte tilbake til. Folk rundt meg som har kommet og gått, både fra nabobordet på jobben og ellers i livet. Siden et nytt tiår banker på til høsten blir det også et nytt besøk til dr. Lege med tapping av blod, lytting og beføling på vitale organer, alvor som forsøkes spøkes bort. Skal jeg få tilført noe på mangellappen? Kroppen har klart å gå ned ti kilo i sitt førtiende år, delvis på grunn av panikk, delvis på grunn av nødvendighet. Men mest panikk. Tretti år minus ti kilo blir fortsatt førti år.

Punkt fire på mangellappen handler om ambisjoner. Mulig det burde bli flyttet høyere opp på listen. Mulig det begynner å bli seint. Har jeg tatt riktige valg i livet? Det kjennes som om jeg burde gjort noe annet, men aner ikke hva. Jeg skulle vært et annet sted, men hvor? Mye rastløshet har flommet rundt, uten at jeg ser ut til å skjønne hvorfor eller at det åpenbarer seg en løsning. I mangelen på skikkelige valg har livet selv og omstendighetene rundt vært min guide. Jeg hadde det travelt da jeg kom til verden. Etterpå har det stagnert. Eller, uten valget jeg tok en sommerdag i 1999 om å rette en skarp pekefinger mot meg selv, ville jeg ikke vært der jeg er i dag. Valget førte meg til vell tre år i Sverige med utdanning og jobb og ditto fem år i Bergen, før jeg (etter en åttemåneders svipptur innom Hamar) flyttet hjem igjen i 2009. Registerenheten hadde et visst behov for meg. Vel, jeg har fast jobb, men hva så? Et og annet stikk fra opphavet om barnebarn siger tidvis forbi mette søndagsmager. Det er mulig, men kanskje ikke så veldig, at sjekkereplikken «hei, vil du bli med meg hjem, mamma vil ha barnebarn» vil bli en slager på dansegulvet eller andre sosiale sammenhenger. Undrer meg for øvrig på om EU har minstekrav- eller en standard lengde på menneskelige mangellaper?

Noe av rastløsheten og stresset jeg har følt har kommet av manglende magnesium. Godt å vite før man går på veggen. Også godt å vite at jeg har papirer på toppkarakterer, til og med signert av en lege. Da spørs det bare om jeg skal fortsette å være fornøyd med å være pedaldrevet, eller om det er på tide å kjøpe en fet sportsbil.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *