Misbrukt, beryktet og lett å ty til, en Stein er alltid tilgjengelig. Du finner dem over alt rundt deg, Bibelen nevner dem flere ganger og en solid prosentdel av himmellegemene er laget av det. Stein er det eldste og mest tilgjengelige våpenet og byggematerialet. Stein er grunnleggende. Og hvem var egentlig den uten synd som kastet den første, og var det i et glasshus? Det er mye jeg ønsker å si om bruken av navnet, men tror det kommer til å gå litt over stokk og stein når jeg skal forklare meg. Samtidig er intensjonen å snu hver og en av dem, uten at det forhåpentligvis kommer steinsprut ut av det.

Jeg har lyst til å være krenket for at navnet mitt dras inn i ulike sammenhenger, samtidig setter jeg (delvis) pris på oppmerksomheten. Men oftest nevnes Stein i negative sammenhenger. Det er ikke nødvendigvis morsomt å være en Stein i skoen eller en Stein til byrden. Lett meg gjerne fra ditt bryst for å få det bedre, men jeg regner da med at jeg har vært til bry for deg ganske lenge. Shitstain.

Sover du som en Stein? Det gjør jeg også hver natt, og noen ganger vil det si veldig dårlig. Dagen etter er jeg ofte lett å erte på deg, som du sikkert kan tenke deg til. Da hjelper det ofte å høre på for eksempel Rolling Stones eller Bob Dylan sin Like a rolling stone. Vi kan også spille stein-saks-papir til jeg vinner.

Å gå så langt som å si jeg har et hjerte av Stein vil jeg ta meg nær av, men det kan selvsagt hende jeg brygger på nyrestein. Livet mitt er ikke nødvendigvis å ettertrakte, men Stein på Stein er det bygget opp fra der jeg en gang var. De flestes livsløp endrer seg mye med tiden, mens mitt ser ut til å være hugget i Stein. Det har gjort meg tøffere. Hard som Stein, selv om jeg ikke er et troll som har sett solen. Jeg har vært pukka nøtt til å ta ansvar. Holde meg unna dop, aldri sett vitsen med være Stein. Greit å være våken, blir tidsnok steindød.

Og hva er så bra med steinfrie druer?