Fraksjoner av BOD brukerstøtte og service har nå stadig oftere fått delta på tjenestereiser. Alltid tidligere, i alle år ved registrene vært bundet til telefonen. Jobb nummer én, sekunda ikke. Etter skilsmissen med det som nå er vår husvært blitt nærmere knyttet til resten av næringskjeden. Vi har derfor fått erfaringer vi tidligere har vært forskånet for, som dere andre med all sikkerhet kjenner dere igjen i:

Denne episoden går for seg på et tog i internasjonalt farvann, mellom Værnes og Grong. Vi fem fra Digdir kom rett fra en bedre frokost på Scandic Hell, etter et uplanlagt nattopphold, etter en servicekonferanse, etter syv «vi beklager forsinkelsen, mvh Widerøe» og en «din avgang er dessverre kansellert, mvh osv». Kan trygt si det var en turbulent reise. På toget er en pilot og en flyvertinne nettopp oppdaget i en bag med dårlig glidelås, kroppsdelene tilsynelatende ikke lenger sammenhengende, som den strenge politidamen med de søte øynene rapporterte nærmeste overordnede. Vi passasjerene fikk naturligvis ikke gå av. Hvem var den skyldige?

Silvana, som var mer enn lei turbulente reiser og glad i landfaste togforbindelser, uffet seg over at det var mer enn nok drap i verden.

Elin strikket iherdig i setet ved siden av, som om hun var nærvøs for et eller annet.

Bjørn Arve fra registerenheten delte både deler av reisen nedover med oss tre dager tidligere, og tilfeldigvis den kansellerte reisen hjemover. Både han og våre to nyeste, Herman og John Andreas hadde tilsynelatende hatt en uskyldsren og svært forløsende togreise, med støydempende headset og øynene lukket. Endelig en god søvn.

Damen fra togpersonalet fikk litt av en jobb med å rydde etter oss, men gjorde det med et solid smil. Vi fikk til og med lefse.

Trolig var det ingen som fikk med seg kloremerket under mitt høyre øye og den litt malplasserte kommentaren tidligere på dagen om at flyvertinnens fingre, ved et tidspunkt, luktet kremet hvit Castello.

Vi rakk akkurat grongbussen.