Jeg gikk hjem tidlig, bare for å se Malin tørke.

Halvveis ut i den andre episoden begynte jeg å lure på hva jeg egentlig gjorde med livet mitt. Malin hadde helt klart funnet sin nisje og jeg var helt klart villig til å betale gode penger for å se en dame sitte på en stol, innsmurt med salt (lege til stede i kulissene), ikke drikke, tørke i dagevis, sette dagsorden og oppnå berømmelse, mens jeg fortsatt satt i kassen på Prix.

I følge teksten som forklarte bakomhistorien og de ulike episodene, hadde Malin gjennom oppveksten alltid tørket, alt fra oppvasken med mor, tørket seg selv og hunden etter bad i tjernet på hytta, tørke-kunsten hun hadde bedrevet fra ungvoksen alder og støvtørkingen i palasset hun hadde fortjent seg til. Alltid til rekordraske tider. I denne serien tok hun seg (mildt sagt) bedre tid, brukte seg selv som lerret, tjente penger som gress, døde nesten av det samtidig som hun beundringsverdig gjorde sitt for å redde verdens ferskvannsproblem.

På Prix tillot ikke sjefen dagsorden ut over å holde butikken i drift. Ingen brydde seg om vannmangel, med mindre det var tomt for vann med blåbærsmak i skapet, eller annet som lett kunne hentes på lageret eller bestilles, alt noen skritt eller tastetrykk unna. Vanskelig å lage demonstrativ kunst av slikt. Heldig var det da at guddommene for lengst hadde oppfunnet nettstedet Twitch.

Twitch tok tid å sette opp. Lettere ironisk fant jeg den beste hjelpen på Youtube. Som prøvevisning ydmyket jeg meg selv i sjakk, foran hele to seere. Da jeg var trygg på at alt fungerte slik det burde, kunne kunsten lanseres.

1: Å kopiere Malin var ikke et alternativ, selv om jeg hedret det samme formålet. I stedet ville jeg bare drikke, ikke spise, i 14 dager. Hele verden ble invitert til å drøfte ferskvannsproblemet og på meste hadde jeg 17 innom streamen. Engelskglosene fikk kjørt seg, det samme fikk småpraten, noe så grusomt. Etter 14 timer hadde jeg fått så mange klager og seere som sutret over et tafatt og ulogisk opplegg, at jeg gav opp. Dessuten var jeg forferdelig sulten. Penger innsamlet: 73 kr.

2: Nye planer måtte legges, noen som var mer spennende. Det slo meg – grunnen til at jeg oppdaget Twitch var et innslag på Dagsrevyen, om fyllestreaming. Folk tjente gode penger på å drikke seg fulle, prate drit, spille musikk og sovne av. På dette området hadde jeg årevis erfaring, bare uten kamera. Så; en uke, bare drikke og bare Margarita (måtte ha noe med salt for å hedre Malins innsats). Det kostet litt i innkjøp til to liter drikke per dag (gjennomsnittlig anbefalt mengde tørsteslukk av helseguruer på internettet), men burde raskt bli tjent inn av donasjoner. På dag tre passerte jeg 200 samtidige seere og over 700 i innsamlede penger. Hva jeg samlet inn til hadde jeg hittil vært litt vag på. Så fort drikkevarene var dekt måtte vel noe gå til tørste barn et sted i verden. På dag fire, etter en svært dårlig natt, tok jeg følgerne med til legen. Hun påstod at den overdrevne mengden salt og mangelen på rent vann (sitronsaft var visst ikke nok) ikke kunne fortsette. Sammen tok vi seerne med på cystoskopi – hva gjør man vel ikke for kunsten. Og mer penger. Og over 1000 flere følgere. Penger innsamlet: 2318 kr.

3: Da nyrene igjen var fornøyde med tilstanden, kunne jeg krumme både nakken og resten av kroppen og hive meg over runde tre; habanero for Afrika! 48 timer uten vann og annen drikke skulle gå fint. Sprengte sulten på fikk jeg bare lov til å spise habanero-chili. Følte jeg hadde fått bedre kontakt med mine følgere. Praten gikk stadig bedre og det var en broket forsamling av drittunger, kunstnere, generelt nysgjerrige og chilientusiaster. Endelig en stream der jeg klarte å fullføre til formålet, selv om jeg ikke fikk til å bli godvenn med chilien. Lite søvn begynte også å tære på mot slutten. Penger innsamlet: kr 3202 kr.

4: Følte meg vågal og hadde investert i strøm-halsbånd. Her skulle leses og tolkes «Finnegans wake» av James Joyce, motivert av strømstøt om jeg skulle duppe av. Kun kr 50 per støt. Formålet ble aldri klart, ei heller så nøye for verken meg eller de som så på. Nøye var det tydeligvis heller ikke for seerne å vente med støt til jeg ble døsig. Før vi hadde kommet til side ti var støtene for mange og boken for umulig til at jeg klarte å fortsette. Penger innsamlet: 2150 kr.

5: Nummer fem ble en ny fyllestream. Den forrige slo godt an, selv om den ikke hadde så heldig utfall. Annen samtidig drikke og mat ingen hindring, men ingen søvn før helflasken med Gammel Oppland var tømt. Vi hadde det hyggelig svært lenge. Etter kvaliteten på kommentarene å dømme var det flere enn meg som drakk. Sammen skulle vi samle inn penger for å sette fokus på potetbøndenes ærverdige kampsak. Vi ble aldri enig om hva de kjempet for (teorier florerte), men potet og -sprit er svært viktig for nasjonen og vi ville kjempe sammen med dem. Skulder mot skulder, skjerm mot skjerm. Med bare to fingerbredder igjen av flasken klarte jeg å røske alt av medieutstyr i gulvet og lage en solid brist i kamera, men det knuste ikke mer enn at det (og seerne) fikk med seg at jeg kastet opp og tisset på meg og halve leiligheten. Da jeg kom til meg selv på morgenkvisten hadde jeg (og eventuelt potetbøndenes frigjøringshær) tjent godt. Penger innsamlet: 7269 kr.

6: Neste stream skjedde ikke ikke på Twitch. Urineringen fra forrige gang tiltrakk en del oppmerksomheten jeg ikke hadde forventet. Jeg avskydde den ikke nødvendigvis (de hadde tydeligvis dype lommer), men andre streamingtjenester er mer åpne for temaet. Ikke mitt stolteste øyeblikk. Pengene gikk da også til urinnvåneres nærmeste lokalforening. Jeg fant en i en liten dal, langt mot nord. Kort stream, mye opprydding, mest mentalt. Penger innsamlet: 2719 kr.

7: Siden jeg hadde kjent på en sterk psykisk belastning satte jeg ekstra søkelys på temaet i neste stream. Mulig jeg vinglet litt i formålet, men de som har vært gjennom rusavhengighet har det tøft, noe jeg ville markere ved å ta LSD for første gang. Også litt utenfor Twitch’ reglement, så måtte lete litt før jeg fant et passende sted. Fysisk sett kunne jeg gjort dette hvor som helst (lånte da også hytten til en kompis – hurra for 4G), mentalt var jeg over alt. På ulike astralplan. Det var en varm sensommerhelg, så en halvtime etter å ha tatt syren satt jeg på benken utenfor hytten, luktet på skogen, lyttet til vinden, kikket på stjernene. Perioder var jeg ingen, ingenting og alt. Vanskelig å da kommunisere med følgerne og gjorde det i stedet med hele universet. Penger innsamlet: 0 kr. Ikke mulig der jeg streamet, tjente i stedet på opplevelsen.

8: Noe jeg lærte i skogen er at vi alle er sammen. Vi puster den samme luften. Din skjebne påvirker min. En bevissthet, en klode, ett univers (kanskje). Jeg valgte derfor å ha en vanlig stream igjen og samle inn til verdens flyktninger. En uke uten søvn. Koste hva det koste ville, verden kunne ikke bare se på de som blir tvunget til å forlate sine hjem til et liv i utrygghet. Det første halvannet døgnet fikk jeg til og med gjester via delt skjerm, både fra Flyktninghjelpen og regjeringen. Større donasjoner gikk rett til Flyktninghjelpen (jeg beholdt litt til «administrasjonsgebyr»). Senere, når søvnmangelen gjorde seg stadig mer tydelig, mistet jeg stadig flere seere og følgere. Stadig mer amper, mindre forståelsesfull, misforståelser og teite diskusjoner (i etterpåklokskapens lys) gjorde sitt. Noen krevde penger tilbake. Flyktninghjelpen avsluttet samarbeidet. Regjeringen la ned forbud mot fremtidig kontakt. Dagsrevyen valgte først på dette tidspunktet å gi omtale. Penger innsamlet (og brukt på øl): 263 kr.

9: Det tar tid å bygge opp følgerskaren på nytt. De 23 som var igjen, var standhaftige folk, selv om ikke alle nødvendigvis noen jeg ønsket å omgås. Men stabile betalere, bite hånden som mater deg osv. Tid hadde jeg nok av siden Prix-sjefen hadde «frigjort meg fra stillingen». Det var også sen høst/tidlig vinter, tiden der menn utfordres til å settes fokus på forbedret mannehelse, ved å avstå fra å ejakulere en måned. Trolig mest for spøk et eller annet nettroll hadde funnet på, men helse tar man ikke lett på, skulle jeg vise dem. Dessuten; sex selger. Om mangelen på ditto hadde samme påvirkning fikk tiden vise. For å gjøre formålet mer smakelig for enkelte, skulle noe av pengene gå til å redde spermhvalene. En uke inn merket jeg et stødig overskudd av energi og kunne prate med alle om alt. Verden var lykkelig. Pengene strømmet inn. Dette ville gå bra. Men ukene gikk. November ble desember, tankene ble stadig mer ensporet, samtalene likeså. Jeg ble fanatisk opptatt av det annet kjønn. «Det sterke kjønns svakhet for det svake kjønn, gjør det sterke kjønn svakere enn det svake kjønn.» Ingen brydde seg lengre, eller ville høre. Verken på Twitch eller på privaten blant venner eller familie. Mine søsken valgte på forhånd å feire julen med bare sine egne. Min mor avsluttet en rask julegaveutdeling og gikk på soverommet til jeg forlot huset. Jeg fikk bare myke pakker. Prosjektet ble avsluttet 13. dag jul, fri for følgere og venner. Familie er nå engang blod.

10: Jeg hadde latt ansiktshåret gro til stream ti, følte for å avslutte på et rundt tall. Nytt brukernavn på Twitch (det gamle var blitt stengt), et halvvagt tema for å kanskje klare å skrape i hop noen seere. Spilte sjakk et par timer og kom med noen ravende tips for å fyre i gang en debatt ingen kunne vinne. Dreide i kjappe vendinger over til sjakkens strategiske tema, til krig og de som faller. Å gi blod for landet sitt og en god sak. Jeg lot debatten rase en halvtime, før jeg barberte meg foran kamera. Hele to seere gjenkjente meg og dreide chatten over til det jeg hadde gjort tidligere. Mine forsøk på å dreie tilbake ble fånyttes. Chatten eksploderte. Det samme gjorde blodårene mine da jeg tok frem barberbladet.

2000 kilometer øst ble et telefonrør løftet. Ambulansen kom akkurat i tide. Et visst land trakk sine styrker ut av et annet og skapte fred. Alvoret ble tatt på alvor.