– Jeg kjeder meg, sa han med ett.
– Er det ikke det vi har ferier til, spurte hun retorisk. Han svarte ikke med det samme og så ut til å ha duppet av. Hun sparket til solsengen hans og gjentok sitt spørsmål.
– Selvsagt, skvatt det ut av ham, – men vi kunne jo finne på noe.
– Hva da, rane en bank, liksom?
– Tja. Hadde vært perfekt dersom vi begge kunne kjørt ransbilen, sa han ironisk.
– Blodbank, da? foreslo hun hakket mer ironisk og myste mot ham.
Han lå med øynene igjen og var stille lenge. På ny sparket hun i solsengen hans og den flyttet seg noen centimeter.
– Jeg hørte deg. Jeg bare tenker, forklarte han rolig.
Det fikk henne til å smile. Hun hadde klart det igjen.